Ein far reflekterar

Vi vil einast om sumaren, guten og eg.
For der eg er av vinteren drøymande pol,
er han, sonen, av våren på frydefull veg.
Og vi begge lyt tenkje oss varme, og sol.

Så som far og som son men likevel eitt,
som eit hjarte oppglødd og glødande blod,
sjå, i fridomen min kjem han til sin rett.
Å - kor livet er herlig og Herren er god!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for din kommentar! ♫♥♪ 
Den er vel snill og rar. ♫♥♪ 
Og skriv du namnet ditt ♫♥♪ 
så er alt sikkert kvitt. ♫♥♪