Ein far reflekterar

Vi vil einast om sumaren, guten og eg.
For der eg er av vinteren drøymande pol,
er han, sonen, av våren på frydefull veg.
Og vi begge lyt tenkje oss varme, og sol.

Så som far og som son men likevel eitt,
som eit hjarte oppglødd og glødande blod,
sjå, i fridomen min kjem han til sin rett.
Å - kor livet er herlig og Herren er god!