Ein plante stor som Gud let få
eg skylder vett og takk.
Den strakk seg etter lyset så
at stammen knakk og brakk.
Verandaen var hans miljø.
Der sat han veldig fast.
Og faktisk måtte planten dø.
For sevjestrengen brast.
eg skylder vett og takk.
Den strakk seg etter lyset så
at stammen knakk og brakk.
Verandaen var hans miljø.
Der sat han veldig fast.
Og faktisk måtte planten dø.
For sevjestrengen brast.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for din kommentar! ♫♥♪
Den er vel snill og rar. ♫♥♪
Og skriv du namnet ditt ♫♥♪
så er alt sikkert kvitt. ♫♥♪