Der skiljast

Sonen er ljos. Då er Dottera eld.
Ho er heilt tydelig på kva det gjeld.
Sonen er kjærleik. Og samvit er ho.
Kjærleik og samvit er skipnader to.

Møya er eld. Ho er samvit og visdom.
Tukta av henne skal du synes godt om.
Møya er samvit, ei Gud gjeven kjensle.
Ho vert umulig ved for mykje brensle.

Vatn vil temja ei kvar lita brann.
Tåpen vil drepe med bøtter og spann.
Herren vil tukte – Gud elskar si møy:
Elden skal verken få slå eller døy!