Ein kjenner at det står til liv
når framtida i hugen riv
som fossen riv i opprørt elv –
når kroppen ristar, sitrar, skjelv
då eit arbeidande og artig fall
gjev tilskunding som Herrens kall.
når framtida i hugen riv
som fossen riv i opprørt elv –
når kroppen ristar, sitrar, skjelv
då eit arbeidande og artig fall
gjev tilskunding som Herrens kall.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for din kommentar! ♫♥♪
Den er vel snill og rar. ♫♥♪
Og skriv du namnet ditt ♫♥♪
så er alt sikkert kvitt. ♫♥♪